Malerier på rull – ved Malerikonservator Eva Storevik Tveit

Konserveringsprosjektet ”malerier på rull”  startet mars 2006 på Munch-museet. Prosjektet innbefattet 31 opprullede skisser som Munch malte til dekorasjonene av Universitetets aula i Oslo. Skissene ble malt i tidsrommet 1909 til 1916. I tillegg omfattet prosjektet 15 andre utkast lagret på rull. Åtte av skissene malte Munch til Menneskeberget i perioden 1909−1930 (Pettersen 2008: 851). Munch malte Menneskeberget til den første innleveringen i aulakonkurransen i 1910, men arbeidet ble refusert av juryen (Pettersen 2008: 846). Blant de øvrige syv skissene, var det tre skisser som Munch malte til Rådhusdekorasjonene, mens de fire siste skissene har andre motiv. Ingen av disse fire siste er datert i Munch-museets database. Utkastene måler fra 142 cm x 130 cm til 450 cm x 1140 cm.

Skissene er arbeidsutkast til auladekorasjonene og var trolig aldri ment for oppspenning på blindramme. De ble oppbevart opprullet allerede mens Munch levde, og ble etter hans død fortsatt lagret opprullet.

Ved prosjektoppstart lå opptil seks lerreter rullet utenpå hverandre på samme rull. Skissene var rullet med fargelagene vendt innover. Med unntak av tre ruller var åtte ruller plassert liggende direkte ned på hyller i museets magasin. Målsetningen med prosjektet ”malerier på rull” var først og fremst å bedre lagringsforholdene for skissene. I motsetning til de mindre skissene som nå er lagret flatt, blir de største lerretene fortsatt lagret på ruller, men med større diametre enn tidligere. I tillegg er det anvendt bevaringsforsvarlige pakkematerialer, og den tidligere opprullingsmåten ble bedret. Det vil si at skissene ble rullet med fargelaget vendt utover og hver skisse fikk en egen oppbevaringsrull. I tillegg ble det laget et opphengningssystem som gjør at de nye rullene henger fritt på stenger i magasinet.

Med unntak av fem skisser til Menneskeberget, nevnt ovenfor, hadde ikke de opprullede utkastene blitt undersøkt eller behandlet tidligere. En viktig del av prosjektet var derfor å utføre undersøkelser av materialer og tilstand, i tillegg til konserveringsbehandling. Det som fantes av eldre materialtekniske opplysninger om aulaskissene ble innhentet fra Munch-museets database (Oslo kommunes kunstsamlinger: OKK), og fra konserveringsavdelingens eget kartotek (OKK-kartotek). Informasjonen fra disse kildene viste seg å være svært begrenset, fordi opplysningene både var kortfattede og mangelfulle. Ved utrulling av skissene møtte vi derfor på mange overraskelser i forhold til maleteknikk, materialbruk og tilstand.

Nå har museet ferdigbehandlet 46 utkast, altså ca 400 m2 med malte flater. Over 18 konservatorer har vært involvert i konserveringen av skissene. Prosjektet har vært enestående og bydd på mange uvanlige utfordringer som har krevd et stort samarbeid mellom teknikere og konservatorer. Eksempelvis ble de enorme uoppspente formatene behandlet liggende på lave platåer. Det ble laget ulike brosystemer som gjorde at konservatorene kunne behandle midten av skissene. I tillegg var tilstanden på mange av skissene svært dårlig, både på grunn av Munchs valg av materialer og fordi han malte og oppbevarte mange av de utendørs. I og med de store formatene og at konservatorene en stor del av tiden måtte behandle skissene liggende var det en del tradisjonelle behandlingsmetoder som ikke var praktisk mulig å anvende. Siden mange av skissene skulle tilbake på ruller måtte vi også velge behandlingsmetoder med tanke på at skissene skulle tåle denne lagringsformen. Dette i kombinasjon med at det var ønskelig å anvende minimalt invaderende metoder har vært en både krevende og lærerik prosess.

Munchs “Skrik” i fire versjoner

Fire versjoner av Munchs "Skrik"

Motivet “Skrik” er et av verdens mest kjente, og det bildet som har blitt mest kommentert i hele verden. Vi har sett det i alle slags utgaver, fra gatekunst og karikaturer til The Simpsons og Andy Warhols tolkninger. Det originale “Skrik” finnes i flere versjoner: to malerier, to pasteller og flere grafiske arbeider i tillegg til tegninger og skisser. Et av disse bildene, pastellen fra 1895, skal nå selges på Sothebys i New York, og bidrar til at Edvard Munch får stor oppmerksomhet fra hele verden.

Jeg gik bortover veien med to venner
Solen gik ned – Himmelen blev blodig rød.
Og jeg følte et pust af Vemod – Jeg stod
stille træt til Døden – Over den blåsorte
Fjord og Stad laa Blod og Ildstunger

Jeg gik bortover veien med to venner
Solen gik ned – Himmelen blev blodig rød.
Og jeg følte et pust af Vemod – Jeg stod
stille træt til Døden – Over den blåsorte
Fjord og Stad laa Blod og Ildstunger

E M

Notat PN 1270

På eMunch.no finner du flere versjoner av Munchs prosatekst, som første gang ble notert i Nice i 1891/1892. Den her gjengitte kortversjonen ble skrevet på en plakett og festet til rammen av bildet som nå er lagt ut for salg.

Munch-museet har verdens største samling av Edvard Munchs verk, deriblant en pastell og et maleri av “Skrik”, 5 grafiske versjoner, samt en rekke tegninger og skisser som leder frem til motivet.

Påske på Munchmuseet

Byferie i påsken? Munchmuseet holder åpent alle dager unntatt mandag 2.april og 2. påskedag mandag 9.april. Vi setter opp tegnebord i kafeen og inviterer til drop-in maleverksted med Magni fra og med Skjærtorsdag til og med søndag 1. påskedag. I tillegg kan du være med på en egen påskerebus i utstillingen og eggjakt 1. påskedag.

Vi ønsker God Påske med E. Munch:

Brev fra Edvard Munch til hans søster Inger (N 1269), Munchmuseet

#munchmuseet #party #livetweet

Tweet + Meet = Tweetup

Torsdag 23. februar inviterte Munchmuseet tvitrere & co til en kveld på museet med DJ, omvisninger, livetweets og åpen bar/café

Hans-Petter Nygård-Hansen åpnet kvelden med å fortelle publikum hva en tweetup er, og hva som egentlig er forskjellen mellom Twitter og Facebook. @hpnhansen ble nylig kåret til ”Årets sosiale medier-personlighet” under Social Media Days i Oslo, bl.a. for sin blogg.

Kuratorer, museumslektorer og freelance omvisere fortalte om Munch som kunstner og introduserte de tre aktuelle utstillingene. Gerd Woll, tidligere førstekonservator ved Munchmuseet og innehaver av Ridder av St.Olavs orden for sin Munchforskning, snakket om “Arbeidere i snø”, som var tema for hennes magisteravhandling i sin tid. Akkurat nå vises både Munchs skulptur og en versjon av maleriet på Munch-museet, samtidig som det stilles ut en versjon i Schirn Kunsthalle i Frankfurt.

Rapperen Espen Skauen fremførte bl.a. låta  “Ode til Edvard”, som tar utgangspunkt i Edvard Munchs egne tekster. “Hvis Edvard Munch hadde levd nå, hadde han garantert rappet”, lød det fra scenen, før han fikk et unisont publikum til å rope taktfast “Edvard Munch! – Edvard Munch!”

Øystein Sjåstad, som fikk Munch-stipendet i fjor for sin Munchforskning, imponerte som DJ fra mezzaninen resten av kvelden og kronet dette som et arrangement på tvers av det vanlige.

Mange benyttet anledningen til å lage sine egne frottasjer, og en høyst kompetent jury bestående av Gerd Woll, Magne Bruteig og Ute Kuhlemann-Falck kåret tre vinnere: Marianne Devold Kjellsen vant 1.premie med bildet “I was lost in the forest with my two wolves”, mens 2.plass ble delt mellom Camilla von Køppen og Peter Holme.

Edvard Munch, “Selvportrett på glassverandaen”, 1930-33

Gjennom hele sitt liv malte Edvard Munch en rekke selvportretter. Akkurat nå vises maleriet “Selvportrett på glassverandaen” (MM M 446) i utstillingen “Der moderne Blick” i Schirn Kunsthalle i Frankfurt. Samtidig vises to andre versjoner av motivet (MM M 242 og MM M 245) på Munch-museet i Oslo i utstillingen “Fornemmelser for snø”. I de sistnevnte maleriene kombinerer Munch bruk av olje og fargestifter.

I motsetning til den litt stive komposisjonen i det øverste bildet, ser vi i bildet nedenfor at han eksperimenterer mer med perspektivet. “De to selvportrettene på glassverandaen av den aldrende kunstneren (som er utstilt på Munch-museet. red.anm.) er laget som om Munch fortløpende tar bilder av seg selv på forskjellig avstand”, skriver kurator Petra Pettersen i utstillingskatalogen (s.51). Kanskje nok et eksempel på den moderne Munch?

Videre kan vi lese – og denne beskrivelsen kan kanskje omfatte alle de tre bildene: “Den kalde vinteren synes intens bak verandavinduet. Munch bruker samme kjølige palett på kroppen som på den frosne naturen. Selve ansiktet, med munnvikene bøyd ned i et misfornøyd uttrykk, er malt i oransje, med rødt i detaljene. Den røde malingen aksentuerer ørene sterkt i begge bildene. Kunstneren utleverer sin sinnstilstand av irritasjon og oppgitthet i disse to øyeblikkportrettene.”

Bak kulissene på Munch-museet

Førstekonservator Magne Bruteig og Kurator Ute Kuhlemann Falck ved Munch-museet presenterte Munchs bruk av teknikken frottasje for publikum på vår første Preview – en eksklusiv visning bak kulissene før utstillingen for noen få påmeldte. Vinneren av Frottasjekonkurransen får blant annet et VIP-kort med muligheter for slike unike opplevelser på museet. Utstillingen “Ikke tegning – ikke trykk: Edvard Munchs frottasjer” er nå åpnet og kan sees på Munch-museet i perioden 20.jan – 28. mai 2012.

Frottasjekonkurranse

Har du noen gang lagt et stykke papir over en mynt og tegnet over med blyant eller fargestift? Da kjenner du allerede den eldste av alle trykketeknikker.

I forbindelse med den nåværende utstillingen “Ikke tegning – ikke trykk: Edvard Munchs frottasjer” inviteres publikum til å eksperimentere med frottasjeteknikk i utstillingens siste sal. I den anledning lanserer Munch-museet en konkurranse der vi hver uke kårer ukens frottasje. Første vinnerbilde er “Blåhåret mann i røkejakke” av Kenneth Furre. Ukens vinner kan velge blant et utvalg av flotte premier fra museumsbutikken, som også er utstilt i en vitrine ved siden av arbeidsbordet. Utstillingen varer til 28. mai og ved slutten av utstillingsperioden kåres tre hovedvinnere som belønnes med flotte premier. Les mer om konkurransen her.

Munch og moderne medier

Visste du at du kan ha god bruk for mobilen under et utstillingsbesøk på Munch-museet? Logg deg på det trådløse nettet “Munch-museet” og last ned audioguiden Munch Audio Guide før du går inn i utstillingen. Det er veldig hyggelig om du sender en twittermelding til @themunchmuseum, eller bruker hashtaggen #munchmuseet hvis du vil fortelle noe du opplever her. Kanskje du vil dele et bilde av din egen frottasje, hengende på veggen i museet? Del gjerne bildene dine med oss på Twitter eller Facebook. Når Munch-museet satser på moderne medier, er det helt i Edvard Munchs ånd, som en nyskapende og moderne kunstner. Under fjorårets utstilling eMunch.no – Tekst og bilde, ble vi også oppmerksomme på et notat av Edvard Munch, der han forestiller seg hvordan en mobiltelefon ville ha gjort livet mye enklere for en travel kunstner:

Kjære Willumsen

Jeg havde jo tænkt at jeg
skulde skrive et længere Brev
til Dem – dette viser sig drar
ud og jeg har jo så umaadelig
vanskelig for at skrive Brev –
– Saa faar jeg blot sende
disse faa Linier og hjertelig
takke Dem for Deres elskværdige
Brev – Jeg var rigtig gla
over at De blev fornøiet med

Udstillingen i Kristiania – og
jeg var næsten stolt af Byen
dennegang – og De har sandelig vel
fortjent det
Thiis har nu funnet e{ … }n
rigtig bra Plads til {d}Deres
Billede i Mussæet
– Havde { … }jeg været i
Besiddelse af det ennu
ikke oppfundne lille Fjærn-
telefonapparat som man går

med i Lommen havde De
for længe siden faaet Meddelser
fra mig – Jeg haaber at træffe
Dem når jeg engang reiser { … }gjennem
Kjøbenhavn –     { … }Hjertelige Hilsener
Deres hengivne Edvard Munch

Velkommen til Munch-museets nye blogg

Det er en stor glede å introdusere en ny blogg fra Munch-museet.

Munch-museet i Oslo bevarer ikke bare kunstnerens malerier, trykk og tegninger, men også Edvard Munchs private bibliotek, hans brev, postkort, dagbøker og skissebøker – alt i alt et enormt kunstnerisk materiale det kan ta et helt liv å bli kjent med. Vi inviterer deg til utforske noe av dette gjennom denne bloggen.

Med Munchblog vil vi ikke bare gi leserne glimt bak kulissene, men også dele historiene som ikke fikk plass i utstillingen. Vi har tro på video som medium og inviterer museumsansatte fra alle avdelinger ved museet til å fortelle om deres forskning, konserveringsprosjekter, kuratorenes tanker bak utstillingene og spennende formidlingsprosjekter, men også barn og unge, voksne og seniorer som deltar på ulike arrangementer ved museet. Munchblog skal være et sted du kan komme bak kulissene og finne litt annerledes informasjon om Edvard Munch, enten du er bare nysgjerrig, kunstner eller forsker.

Vi håper du får glede av bloggen – del gjerne med venner og kolleger.