BREV TIL MUNCH #1: «Vielleicht erinnern Sie…»
Det neste året publiserer Munchmuseet over 4000 av brevene Munch mottok mens han levde. Vi ber deltakerne i prosjektet å fortelle om sine favoritter i tekstarkivet eMunch.no. Først ut: Elin Kittelsen, medarbeider i tekstprosjektet på Munchmuseet.
Du har valgt et brev fra 1913, skrevet av August Macke. Hvem var han?
August Macke var en tysk kunstner som falt i 1.verdenkrig. Han var utdannet ved kunstakademiet i Düsseldorf, og er kanskje best kjent for å ha etablert
kunstnergruppen Blaue Reiter sammen med Vasilij Kandinskij og Franz Marc i 1911. Han var 26 år da han skrev dette brevet i 1913. Munch var da 50 år.
Skrev Macke og Munch mye til hverandre?
Nei, dette er det eneste bevarte brevet vi har i samlingen. «Vielleicht erinnern Sie sich meiner Bekanntschaft von der letzten Sonderbund ausstellung in Köln», åpner Macke brevet med. Altså: Kanskje husker du meg fra Sonderbund-utstillingen i fjor? Der hadde både Munch og Macke deltatt med verk.
Munch var en stor inspirasjonskilde for Macke og hans gruppe. Det virker som om brevet betydde mye for Munch. Mange år senere, i 1934, nevner han Mackes brev i et lite notat. «Den tyske maler Macke der faldt i krigen skrev til mig – Vi bærer Dem på vore skjold». Her siterer han nettopp dette gamle brevet. Da har det gått over tjue år.
Hva var det ved dette brevet som fanget interessen din?
Brevet sier mye om Munchs sentrale posisjon i Europa på denne tiden. Macke beskriver sin beundring for Munch, og inviterer ham til å delta på en utstilling sammen med blant annet Picasso, Nolde, Kandinskij, Kirchner, Marc og Henri Rousseau.
Samtidig er brevet et lite glimt inn i en historisk epoke som går mot slutten. Året etter bryter krigen ut i Europa. «Mit kjære Berlin er ligesom indrammet af en blodig Ramme», skriver Munch om krigen i et brev fra 1914-15. «Min gode elskværdige Ven Macke den kubistiske Maler er osså falden».
Macke hadde blitt innkalt som soldat og falt i Frankrike allerede i september 1914. Franz Marc falt to år senere, Kirchner ble dimittert fra tjeneste etter et mentalt sammenbrudd, mens Kandinskij reiste hjem til Russland. Det Europa Macke beskriver i brevet var borte da freden kom.
Digital dugnad. Brevene sendt til Munch skal på nett
Munch-museet arbeider for tida med å gjøre digitalt tilgjengelig de 5842 brevene som er adressert til Munch og som inngår i Munch-samlingen.
Munch fikk i løpet av sitt lange liv brev fra et utall avsendere, både private og offentlige; enkelte anonyme avsendere, mange uidentifiserte personer, mange ukjente navn og fra familie og venner samt fra en lang rekke kjente personer som kong Haakon VII, prins Eugen av Sverige, kunstnerne Ludvig Karsten og August Strindberg, bohemene Jappe Nilssen, Stanisław Przybyszewski og Dagny Juel, den franske poeten Stèphane Mallarmé og Friedrich Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche. I tillegg kommer korrespondanse fra kunstnergrupper og -foreninger, museer og gallerier, samlere og trykkere og fra offentlige etater og kontorer (særlig skattekontorene) i de kommunene hvor Munch var bosatt og eide eiendom. For å nevne noen!
Som man vel skjønner er brevene sendt fra mange forskjellige land, og de er skrevet på en del forskjellige språk; norsk, dansk, svensk, tysk og fransk er de mest frekvente, men også engelsk, italiensk og tsjekkisk er representert. Samlingen består av brev i bred forstand skrevet på mange typer papir; det finnes selvfølgelig mange brev på forskjellige typer skrive- og brevpapir sendt i konvolutter, så finnes det også kortbrev (et ark som kan brettes sammen til konvolutt), illustrerte postkort, brevkort, visittkort, korrespondansekort, telegrammer, regninger osv.
Brevene vil etter hvert som de er ferdigstilt bli publisert på emunch.no sammen med Munchs egne brev og øvrige tekster, som har vært tilgjengelige der siden 2011. Å gjøre den andre siden av korrespondansen tilgjengelig bidrar til å forklare, utdype og nyansere innholdet i Munchs egne tekster. Samlet slik utgjør dette et historisk kildemateriale som ikke bare har et stort potensial for Munch-forskere, men også for andre forskere.
Brevene blir skannet slik at vi får digitale faksimiler (fotografier) av dem. Transkripsjoner (avskrifter) av brevene finnes på papir i museets bibliotek, og disse er blitt maskinlest slik at de kan legges ut på nett. Faksimiler og avskrifter blir lagt ut i en wiki, som er spesialtilpasset arbeid med korrekturlesing og tekstkoding. Her kan hvem som helst registrere seg for å korrekturlese og kode og delta i museets digitale dugnad. Se hvordan man arbeider i wikien:
Ashes
MM N 505, p. 1
Listen to a reading of the text
Ashes
During all that time he had
in fact forgotten that she was
married – Any thought of the Captain had
only fleetingly passed him by.
– It had in fact never
occurred to him either that
things should end this way – not until this moment
sitting in this large dark
cold room with the fluttering
candle flames did he see everything clearly –
He had committed fornication – he had
deceived the tall Captain – he
had thrown himself into something that
caused him remorse – his Father – and the others at home
And the time he felt love
and the time they had been together
until now – lay like a heap of ashes – And she with all
the other lovers
© English translation by Francesca M. Nichols
http://www.emunch.no/TRANS_HYBRIDMM_N0505.xhtml
Aske
MM N 505 s. 1
Aske
I al den tid havde han
i grund glemt at hun var
gift – Tanken på Kaptainen var
blot fly{ … }gti svævet forbi ham.
– Det var i virkeligheden heller
ikke været i hans tanker at
det skulde gå slig – lige til han
nu siddende – det store ‹mørke›
væ{ … }kalde værelse med det blafrende
{ … }‹lys›følte så ‹alt› for sig –
Han havde bedrevet hor – han havde
bedraget den ‹høie› Kaptain – han havde havde kastet sig ut i noget
viklet sighan som
havde gjorde han angret – Faderen – og de hjemme
{ … }Og mens han følte kjærligheden
og ‹mens› de havde været sammen
til nu – lå som en askehob – Og ‹hun med alle›
de andre elskere
MM N 505, Munch-museet. Ikke datert. Notat
http://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0505.xhtml
For at kunne forstå mine udtalelser…
MM N 46 bl. 1r
For at kunne forstå mine udtalelser
om at jeg fandt det at være en forbrytelse
af mig at gifte mig skal jeg oplyse om:
min mor-mor døde af tuberkulose
Min mor døde af tuberkulose
ligeledes hennes søster Hansine
Min tante der kom til os har vistnok
været tuberkuløs. Hun led hele sit liv
af forkjølelser med blodspytning samt
bronchit. Min søster Sofie døde af tuberkulose
Vi andre børn led under opvæxten
af stærke forkjølelser – Jeg kom syg til verden
blev hjemdøbt og min far trodde ikke
jeg skulde leve – Jeg måtte næsten helt
forsømme skolen – Blev stadig angrebet
af voldsomme forkjølelses sygdomme
og gigtfeber – Havde blodstyrtning og
blodspytning. Min bror havde svagt
bryst og døde ung af lungebetændelse
MM N 46 bl. 2r
Min farfar stiftsprosten døde
af rygmarvstæring – Heraf … mener
jeg min far fik sin sygelige nervøsitet
og heftighet – Den samme som
udviklede sig mer og mer hos
os børn
Jeg mener derfor ikke at min
kunst er syg – som Scharfenberg og
mange tror. Det er folk som ikke
forstår kunstens væsen og heller ikke
kjenner kunsthistorien
Når jeg maler sygdom og last
er det tvært imot en sund utløsning
Det er en sund reaktion som
man kan lære af og leve efter
MM N 46 bl. 3r
Hvordan jeg fandt på at male
friser og vægmalerier
I min kunst har jeg forsøgt
at få forklart mig livet og dets
mening –
Jeg har osså ment at hjælpe andre
til at klarlægge sig livet
Jeg har altid arbeidet bedst med
mine malerier om mig –
Jeg stillet dem sammen og følte
enkelte billeder havde forbindelse med
hverandre i inholdet –
Når de stilledes sammen gik der med
engang en klang igjennem dem og
de blev helt annerledes end enkeltvis
Det blev en symfoni
Så fandt jeg på male friser
MM N 46, Munch-museet. Datert 1930–1934. Notat
http://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0046.xhtml
Notes related to art and The Frieze of Life
MM N 46, fol. 1r
In order to understand my remarks
about how I believed it would be a crime
for me to marry I will elucidate the following:
my maternal grandmother died of tuberculosis
My mother died of tuberculosis
as did her sister Hansine
My aunt who came to [live with] us has apparently
been tubercular. Throughout her entire life she has
suffered from colds accompanied by blood-tinged sputum as well as
bronchitis. My sister Sofie died of tuberculosis
We other children suffered from severe colds
while growing up – I came to this world in poor health
was baptised at home and my father did not believe
that I would survive – I was forced to neglect school
almost entirely – Had continuous attacks
of violent colds illness
and rheumatic fever – Had profuse haemorrhaging and
blood-tinged sputum. My brother had weak
lungs and died of pneumonia as a young man
MM N 46, fol. 2r
My paternal grandfather the archdeacon died
of tuberculosis of the spine – Which … I
believe was the cause of my father’s morbid anxiety
and disposition – The likes of which
developed more and more in
us children
I consequently do not believe that my
art is morbid – as Scharfenberg and
many others believe. These are people who do not
understand the essence of art nor are they
familiar with art history
When I paint illness and misfortune
it is on the contrary a healthy release
It is a healthy reaction that
one can learn from and live by
MM N 46, fol. 3r
How I hit upon the idea to paint
friezes and murals
In my art I have sought
to explain to myself life
and its meaning – I have also intended to help others
to understand their own lives
I have always worked best with
my paintings around me –
I arranged them together and felt
that some of the pictures were connected to
each other in content –
When they were positioned together there immediately
arose a resonance between them and
they became totally different than when [displayed] individually
It became a symphony
That is when I decided to paint friezes
“Heter det M[u]nch eller M[o]nch?” av Hilde Bøe
Når man forteller at man arbeider på Munch-museet er ofte det første spørsmålet man får – ”Men sier dere M[u]nch eller M[o]nch da?” – og opp gjennom årene har dette spørsmålet vært diskutert både i media, blant kunsthistorikere og blant folk flest.
Det er umulig å vite hva Edvard Munch selv mente om dette, til tross for at biografer og slektninger senere har hevdet både det ene og det andre. Munchs slektninger i familien Munch-Ellingsen har insistert på u-lyd, mens Munch-slekten for øvrig for det meste bruker og har brukt o-uttalen.[1] Ingrid Alver Gløersen, som var en venn av Munch, hevdet helt bestemt at han presenterte seg som ”Monk”.
I tittelen på essayet ”Un peintre Norvégien M. Edvard Munch”[2] (1906) har forfatteren William Ritter etter Munchs etternavn satt inn en fotnote som lyder: ”Prononcer Mounk.” På norsk ”Uttales Monk.” Ritter traff nok Munch personlig i Praha i 1905, og han ga sine lesere en guide til uttale basert på den måten han hørte navnet uttalt.
Munch ble stadig offer for nidviser i sin samtids vittighetsblader. Og, påpeker museets forskningbibliotekar Lasse Jacobsen, når det rimes på Munch inneholder alle rimene uten unntak en o-lyd.
I Munchs tekster finnes det en litterær figur kalt Munk/Munken,[3] som sannsynligvis er basert på Munch selv. Denne figuren kler seg ut som munk ved et maskeradeball. Munch likte nok å leke med dobbeltbetydningen som ligger i etternavnet, men hvorvidt det bestemmer om han uttalte det med u eller o er ikke helt godt å si. I norsk dagligtale har munk blitt uttalt og blir fortsatt uttalt med o, men som Finn-Erik Vinje skriver, vet vi fra samtidige kilder at i ”den soignerede udtale” på 1800-tallet kunne ord som munk bli uttalt med u.
– Men muligheten for at Munch selv rett og slett ikke var konsekvent er jo også til stede.
Munch-museet er av den oppfatning at folk får si det som faller dem naturlig – vi ønsker ikke å være ”politi” i hverken den ene eller andre retningen. For Oslo- og østlandsfolk vil det i våre dager utvilsomt være naturlig å si M[o]nch.
[1] Se Finn-Erik Vinjes artikkel ”Munk og Munch!” om uttalestriden i Ut med språket. En situasjonsrapport, Schibstedforlagene, Oslo 2005, s. 238–240.
[2] I Ritter, William: Etudes d’art étranger, Société du Mercure de France, Paris 1906.
[3] Søk i det digitale tekstarkivet (se http://www.emunch.no/) gir et tjuetalls treff.
“English edition of Munch’s texts” by Hilde Bøe
Members of the staff at the Munch museum have – since January 2012 – worked closely with translator Francesca M. Nichols to translate a selection of Edvard Munch’s texts to English. The result – the English edition – is now launched on emunch.no, the digital archive on Edvard Munch’s writings. The selection of texts is comprised of 68 separate archive objects from the museum’s collection. Together they contain approximately 1100 manuscript pages. The selection is concentrated on Munch’s literary sketches and his texts related to art.
The work has been demanding. Munch’s texts are for the most part handwritten and were never published by Munch himself. Munch’s peculiar style of writing is often fleeting, repetitive and sketch-like. It is often characterised by a lack of attention to grammar, spelling, and sentence structure, and a habitual lack of punctuation – aside from the dash, which is used instead of a period, or to indicate a pause, yet never consistently. Due to the character of his handwriting his texts are often hard to read. It is the museum’s intention that the translations of the texts are as true to Munch’s own style of writing as possible, and for that reason the work involved in this project has been more demanding than is ordinarily the case with translations, where the meaning and content are of primary importance. The primary presentation is a facsimile of the original archival object side by side with the English translation. By presenting this parallel display we wish to remind the readers what type of objects and texts are at hand. Munch wrote throughout his whole life. He wrote on whatever piece of paper he had in front of him. His texts are found in small notebooks and large sketchbooks, on the back of letters from friends and business partners, on the back of drawings, on small torn off pieces of paper. There often exists several versions, written years apart.
Delving into Munch’s written universe as we have done has been a tremendous experience says translator Francesca M. Nichols, and continues, Munch’s ability to convey extreme psychological states, erotic scenes, or descriptive passages that range from morbid obsessiveness to gripping pathos and lyrical heights of passion – not to mention his sense of humour – make for unforgettable reading, which I would recommend to anyone interested in the world of human emotions. – Here’s a taste of what Munch’s texts can offer.
MM N 505, p. 1
Ashes
During all that time he had
in fact forgotten that she was
married – Any thought of the Captain had
only fleetingly passed him by.
– It had in fact never
occurred to him either that
things should end this way – not until this moment
sitting in this large dark
cold room with the fluttering
candle flames did he see everything clearly –
He had committed fornication – he had
deceived the tall Captain – he
had thrown himself into something that
caused him remorse – his Father – and the others at homeAnd the time he felt love
and the time they had been together
until now – lay like a heap of ashes – And she with all
the other lovers
MM T 329, fol. 1r
Your eyes are as large as half the sky
when you stand near me and your hair with gold dust
your mouth I do not see – see only that you are smiling
Read more here and please let us know what you think!
“Munchs tekster oversatt til engelsk” av Hilde Bøe
Medarbeidere i Munch-museets stab har det siste halve året arbeidet sammen med oversetter Francesca M. Nichols for å oversette et utvalg av Munchs egne tekster til engelsk. Resultatet – the English edition – er nå publisert på emunch.no, det digitale tekstarkivet over Munchs tekster. Utvalget av tekster inneholder kunstrelaterte tekster hvor Munch reflekterer over verkene sine, mange av hans prosadikt og av hans litterære skisser. Til sammen er om lag 1100 manuskriptsider oversatt.
Arbeidet har vært krevende fordi Munchs tekster i seg selv ikke alltid er like lett tilgjengelige. Langt de fleste er håndskrevne og ble aldri publisert av Munch selv. Munch hadde sin helt særegne språklige stil hvor han tok lett på både tegnsetting og rettskriving. I tillegg er håndskriften hans ofte vanskelig å lese. Derfor har museets medarbeidere arbeidet tett med oversetter for å sikre at oversettelsen blir en god gjengivelse av Munchs tekst. Oversetter har lagt seg i selen for å lage en så tekstnær oversettelse som mulig. Presentasjonen på emunch.no legger også vekt på en original-nær visning i parallell med faksimile av Munchs eget manuskript. På den måten ønsker museet å vise at Munchs tekster sjelden var ferdigredigerte da han la dem fra seg. De finnes på løse lapper og i notatbøker, kladdebøker og skissebøker, de er tekster som ble skriblet ned, versjon etter versjon, utkast etter utkast, over mange, mange år.
Dette dypdykket inn i Munchs skriftlige univers, som vi har gjort, har vært en fantastisk opplevelse sier oversetter Francesca M. Nichols, og fortsetter, Munchs evne til å formidle ekstreme psykologiske tilstander, erotiske scener eller beskrivende passasjer som spenner fra sykelig besettelse til gripende patos og lyrisk lidenskap – for ikke å nevne Munchs sans for humor – gjør at dette blir uforglemmelig lesning, som jeg vil anbefale til alle som er interessert i de menneskelige følelsers verden. –Her er smakebiter fra oversettelsene.
MM N 505, p. 1
Ashes
During all that time he had
in fact forgotten that she was
married – Any thought of the Captain had
only fleetingly passed him by.
– It had in fact never
occurred to him either that
things should end this way – not until this moment
sitting in this large dark
cold room with the fluttering
candle flames did he see everything clearly –
He had committed fornication – he had
deceived the tall Captain – he
had thrown himself into something that
caused him remorse – his Father – and the others at homeAnd the time he felt love
and the time they had been together
until now – lay like a heap of ashes – And she with all
the other lovers
MM T 329, fol. 1r
Your eyes are as large as half the sky
when you stand near me and your hair with gold dust
your mouth I do not see – see only that you are smiling
Les videre selv her og meld gjerne tilbake til oss hva dere synes!
Kjenner du Munch? av Julie Knoff Smith
”Den kulturelle skolesekken” fyller ti år i år, og Munch-museet har vært med helt fra starten. Det begynte med grafikk-kurs for 5. trinn i 2002 og fra 2008 ble prosjektet utvidet med omvisninger for 7. trinn. Dette har vært et fast, obligatorisk opplegg for hele dette trinnet i Oslo-skolen.
Etter flere år var programmet nå modent for revidering. Vi ønsket bl.a. et opplegg for 7. trinn som var mer i tråd med skolesekkens målsetting om at elevene ikke bare skal være passive mottakere, men også aktive utøvere. I høst ble opplegget utvidet til et tre timer langt program kalt ”Kjenner du Munch?” – et heldagsopplegg som innledes med en Power-Point-presentasjon etterfulgt av omvisning og til slutt en praktisk-kunstnerisk oppgave. Presentasjonen gir elevene forkunnskaper som kan gi et større utbytte av å se utstillingen. Utstillingene i museet skifter dessuten flere ganger i året. Presentasjonen gir mulighet til å vise bilder som ikke er med i en gitt utstilling. Den gir også mulighet til å vise fotografier og bilder av andre kunstnere som har hatt betydning for Munch.
Hver morgen står nå altså 60 forventningsfulle 7.-klassinger parat utenfor hovedinngangen før de loses inn og finner plassene sine i foredragssalen. Salen er en opplevelse i seg selv, uendret som den er siden bygget ble reist tidlig på 1960-tallet. Her henger de store maleriene Munch laget som utkast til Auladekorasjonen (utsmykking i universitetets festsal).
Introduksjonen innledes med fakta om Munch og med dialog om hva akkurat de forbinder med denne kunstneren. Dernest begynner vi å snakke mer inngående om livsløpet hans, som for eksempel om hvor han reiste, hvilke andre kunstnere som inspirerte ham og hvordan han utviklet seg i løpet av kunstnerkarrieren.
Så er det klart for omvisning. Elevene synes det er fascinerende å se de ekte bildene til Munch og det er godt å få rørt litt på seg etter å ha sittet stille så lenge. Her er det også større mulighet for barna til å komme til orde, enn under presentasjonen, og det oppstår ofte interessante og morsomme dialoger med barna.
Etter en spisepause er det endelig klart før dagens høydepunkt: Den praktiske oppgaven. For tiden dreier den seg om komposisjon. Dette er et tema som elevene har fått innblikk i både i introduksjonen og under omvisningen. På bordene finner barna sakser, limstifter og ark. Barna klipper ut sjablonger basert på elementer fra Munch-bilder. På det blanke arket de har foran seg kan de teste ut hvordan de kan komponere sitt eget bilde. Slik får de praktisk erfaring med å skape forskjellige uttrykk ved å manipulere elementene i et bilde. Her er det også rom for lek og ”kreativ galskap” og mye overraskende kan oppstå på arket. Elevene utvikler også et eget ”eierskap” til Munchs motiver som de ikke hadde i utgangspunktet. Når lærerne til slutt samler inn elevarbeidene er stoltheten tydelig å lese i mangt et ansikt.