Du har valgt et brev fra 1913, skrevet av August Macke. Hvem var han?

August Macke var en tysk kunstner som falt i 1.verdenkrig. Han var utdannet ved kunstakademiet i Düsseldorf, og er kanskje best kjent for å ha etablert kunstnergruppen Blaue Reiter sammen med Vasilij Kandinskij og Franz Marc i 1911.  Han var 26 år da han skrev dette brevet i 1913. Munch var da 50 år.

Skrev Macke og Munch mye til hverandre?

Munch var en stor inspirasjonskilde for Macke og hans gruppe. Det virker som om brevet betydde mye for Munch. Mange år senere, i 1934, nevner han Mackes brev i et lite notat. «Den tyske maler Macke der faldt i krigen skrev til mig – Vi bærer Dem på vore skjold». Her siterer han nettopp dette gamle brevet. Da har det gått over tjue år.

Hva var det ved dette brevet som fanget interessen din?

Munch fikk i løpet av sitt lange liv brev fra et utall avsendere, både private og offentlige; enkelte anonyme avsendere, mange uidentifiserte personer, mange ukjente navn og fra familie og venner samt fra en lang rekke kjente personer som kong Haakon VII, prins Eugen av Sverige, kunstnerne Ludvig Karsten og August Strindberg,  bohemene Jappe Nilssen, Stanisław Przybyszewski og Dagny Juel, den franske poeten Stèphane Mallarmé og Friedrich Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche. I tillegg kommer korrespondanse fra kunstnergrupper og -foreninger, museer og gallerier, samlere og trykkere og fra offentlige etater og kontorer (særlig skattekontorene) i de kommunene hvor Munch var bosatt og eide eiendom. For å nevne noen!

Som man vel skjønner er brevene sendt fra mange forskjellige land, og de er skrevet på en del forskjellige språk; norsk, dansk, svensk, tysk og fransk er de mest frekvente, men også engelsk, italiensk og tsjekkisk er representert. Samlingen består av brev i bred forstand skrevet på mange typer papir; det finnes selvfølgelig mange brev på forskjellige typer skrive- og brevpapir sendt i konvolutter, så finnes det også kortbrev (et ark som kan brettes sammen til konvolutt), illustrerte postkort, brevkort, visittkort, korrespondansekort, telegrammer, regninger osv.

Brevene vil etter hvert som de er ferdigstilt bli publisert på emunch.no sammen med Munchs egne brev og øvrige tekster, som har vært tilgjengelige der siden 2011. Å gjøre den andre siden av korrespondansen tilgjengelig bidrar til å forklare, utdype og nyansere innholdet i Munchs egne tekster. Samlet slik utgjør dette et historisk kildemateriale som ikke bare har et stort potensial for Munch-forskere, men også for andre forskere.

Brevene blir skannet slik at vi får digitale faksimiler (fotografier) av dem. Transkripsjoner (avskrifter) av brevene finnes på papir i museets bibliotek, og disse er blitt maskinlest slik at de kan legges ut på nett. Faksimiler og avskrifter blir lagt ut i en wiki, som er spesialtilpasset arbeid med korrekturlesing og tekstkoding. Her kan hvem som helst registrere seg for å korrekturlese og kode og delta i museets digitale dugnad. Se hvordan man arbeider i wikien:

Aske

I al den tid havde han
i grund glemt at hun var
gift – Tanken på Kaptainen var
blot fly{ … }gti svævet forbi ham.
– Det var i virkeligheden heller
ikke været i hans tanker at
det skulde gå slig – lige til han
nu siddende – det store ‹mørke›
væ{ … }kalde værelse med det blafrende
{ … }‹lys›følte så ‹alt› for sig –
Han havde bedrevet hor – han havde
bedraget den ‹høie› Kaptain – han havde
viklet sig havde kastet sig ut i noget han som
havde gjorde han angret – Faderen – og de hjemme

{ … }Og mens han følte kjærligheden
og ‹mens› de havde været sammen
til nu – lå som en askehob – Og ‹hun med alle›
de andre elskere

MM N 505, Munch-museet. Ikke datert. Notat
http://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0505.xhtml

For at kunne forstå mine udtalelser
om at jeg fandt det at være en forbrytelse
af mig at gifte mig skal jeg oplyse om:
min mor-mor døde af tuberkulose
Min mor døde af tuberkulose
ligeledes hennes søster Hansine
Min tante der kom til os har vistnok
været tuberkuløs. Hun led hele sit liv
af forkjølelser med blodspytning samt
bronchit. Min søster Sofie døde af tuberkulose
Vi andre børn led under opvæxten
af stærke forkjølelser – Jeg kom syg til verden
blev hjemdøbt og min far trodde ikke
jeg skulde leve – Jeg måtte næsten helt
forsømme skolen – Blev stadig angrebet
af voldsomme forkjølelses sygdomme
og gigtfeber – Havde blodstyrtning og
blodspytning. Min bror havde svagt
bryst og døde ung af lungebetændelse

MM N 46 bl. 2r

Min farfar stiftsprosten døde
af rygmarvstæring – Heraf  …  mener
jeg min far fik sin sygelige nervøsitet
og heftighet – Den samme som
udviklede sig mer og mer hos
os børn
Jeg mener derfor ikke at min
kunst er syg – som Scharfenberg og
mange tror. Det er folk som ikke
forstår kunstens væsen og heller ikke
kjenner kunsthistorien
Når jeg maler sygdom og last
er det tvært imot en sund utløsning
Det er en sund reaktion som
man kan lære af og leve efter

MM N 46 bl. 3r

Hvordan jeg fandt på at male
friser og vægmalerier

I min kunst har jeg forsøgt
at få forklart mig livet og dets
mening –
Jeg har osså ment at hjælpe andre
til at klarlægge sig livet
Jeg har altid arbeidet bedst med
mine malerier om mig –
Jeg stillet dem sammen og følte
enkelte billeder havde forbindelse med
hverandre i inholdet –
Når de stilledes sammen gik der med
engang en klang igjennem dem og
de blev helt annerledes end enkeltvis
Det blev en symfoni
Så fandt jeg på male friser

MM N 46, Munch-museet. Datert 1930–1934. Notat
http://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0046.xhtml

Det er umulig å vite hva Edvard Munch selv mente om dette, til tross for at biografer og slektninger senere har hevdet både det ene og det andre. Munchs slektninger i familien Munch-Ellingsen har insistert på u-lyd, mens Munch-slekten for øvrig for det meste bruker og har brukt o-uttalen.[1] Ingrid Alver Gløersen, som var en venn av Munch, hevdet helt bestemt at han presenterte seg som ”Monk”.

I tittelen på essayet ”Un peintre Norvégien M. Edvard Munch”[2] (1906) har forfatteren William Ritter etter Munchs etternavn satt inn en fotnote som lyder: ”Prononcer Mounk.” På norsk ”Uttales Monk.” Ritter traff nok Munch personlig i Praha i 1905, og han ga sine lesere en guide til uttale basert på den måten han hørte navnet uttalt.

Munch ble stadig offer for nidviser i sin samtids vittighetsblader. Og, påpeker museets forskningbibliotekar Lasse Jacobsen, når det rimes på Munch inneholder alle rimene uten unntak en o-lyd.

I Munchs tekster finnes det en litterær figur kalt Munk/Munken,[3] som sannsynligvis er basert på Munch selv. Denne figuren kler seg ut som munk ved et maskeradeball. Munch likte nok å leke med dobbeltbetydningen som ligger i etternavnet, men hvorvidt det bestemmer om han uttalte det med u eller o er ikke helt godt å si. I norsk dagligtale har munk blitt uttalt og blir fortsatt uttalt med o, men som Finn-Erik Vinje skriver, vet vi fra samtidige kilder at i ”den soignerede udtale” på 1800-tallet kunne ord som munk bli uttalt med u.

– Men muligheten for at Munch selv rett og slett ikke var konsekvent er jo også til stede.

Munch-museet er av den oppfatning at folk får si det som faller dem naturlig – vi ønsker ikke å være ”politi” i hverken den ene eller andre retningen. For Oslo- og østlandsfolk vil det i våre dager utvilsomt være naturlig å si M[o]nch.

Arbeidet har vært krevende fordi Munchs tekster i seg selv ikke alltid er like lett tilgjengelige. Langt de fleste er håndskrevne og ble aldri publisert av Munch selv. Munch hadde sin helt særegne språklige stil hvor han tok lett på både tegnsetting og rettskriving. I tillegg er håndskriften hans ofte vanskelig å lese. Derfor har museets medarbeidere arbeidet tett med oversetter for å sikre at oversettelsen blir en god gjengivelse av Munchs tekst. Oversetter har lagt seg i selen for å lage en så tekstnær oversettelse som mulig. Presentasjonen på emunch.no legger også vekt på en original-nær visning i parallell med faksimile av Munchs eget manuskript. På den måten ønsker museet å vise at Munchs tekster sjelden var ferdigredigerte da han la dem fra seg. De finnes på løse lapper og i notatbøker, kladdebøker og skissebøker, de er tekster som ble skriblet ned, versjon etter versjon, utkast etter utkast, over mange, mange år.

Dette dypdykket inn i Munchs skriftlige univers, som vi har gjort, har vært en fantastisk opplevelse sier oversetter Francesca M. Nichols, og fortsetter, Munchs evne til å formidle ekstreme psykologiske tilstander, erotiske scener eller beskrivende passasjer som spenner fra sykelig besettelse til gripende patos og lyrisk lidenskap – for ikke å nevne Munchs sans for humor – gjør at dette blir uforglemmelig lesning, som jeg vil anbefale til alle som er interessert i de menneskelige følelsers verden. –Her er smakebiter fra oversettelsene.

MM N 505, p. 1

Ashes

During all that time he had
in fact forgotten that she was
married – Any thought of the Captain had
only fleetingly passed him by.
– It had in fact never
occurred to him either that
things should end this way – not until this moment
sitting in this large dark
cold room with the fluttering
candle flames did he see everything clearly –
He had committed fornication – he had
deceived the tall Captain – he
had thrown himself into something that
caused him remorse – his Father – and the others at home

And the time he felt love
and the time they had been together
until now – lay like a heap of ashes – And she with all
the other lovers

MM T 329, fol. 1r

Your eyes are as large as half the sky
when you stand near me and your hair with gold dust
your mouth I do not see – see only that you are smiling

Les videre selv her og meld gjerne tilbake til oss hva dere synes!

Etter flere år var programmet nå modent for revidering. Vi ønsket bl.a. et opplegg for 7. trinn som var mer i tråd med skolesekkens målsetting om at elevene ikke bare skal være passive mottakere, men også aktive utøvere. I høst ble opplegget utvidet til et tre timer langt program kalt ”Kjenner du Munch?” – et heldagsopplegg som innledes med en Power-Point-presentasjon etterfulgt av omvisning og til slutt en praktisk-kunstnerisk oppgave. Presentasjonen gir elevene forkunnskaper som kan gi et større utbytte av å se utstillingen. Utstillingene i museet skifter dessuten flere ganger i året. Presentasjonen gir mulighet til å vise bilder som ikke er med i en gitt utstilling. Den gir også mulighet til å vise fotografier og bilder av andre kunstnere som har hatt betydning for Munch.

Hver morgen står nå altså 60 forventningsfulle 7.-klassinger parat utenfor hovedinngangen før de loses inn og finner plassene sine i foredragssalen. Salen er en opplevelse i seg selv, uendret som den er siden bygget ble reist tidlig på 1960-tallet. Her henger de store maleriene Munch laget som utkast til Auladekorasjonen (utsmykking i universitetets festsal).

Introduksjonen innledes med fakta om Munch og med dialog om hva akkurat de forbinder med denne kunstneren. Dernest begynner vi å snakke mer inngående om livsløpet hans, som for eksempel om hvor han reiste, hvilke andre kunstnere som inspirerte ham og hvordan han utviklet seg i løpet av kunstnerkarrieren.

Så er det klart for omvisning. Elevene synes det er fascinerende å se de ekte bildene til Munch og det er godt å få rørt litt på seg etter å ha sittet stille så lenge. Her er det også større mulighet for barna til å komme til orde, enn under presentasjonen, og det oppstår ofte interessante og morsomme dialoger med barna.

Etter en spisepause er det endelig klart før dagens høydepunkt: Den praktiske oppgaven. For tiden dreier den seg om komposisjon. Dette er et tema som elevene har fått innblikk i både i introduksjonen og under omvisningen. På bordene finner barna sakser, limstifter og ark. Barna klipper ut sjablonger basert på elementer fra Munch-bilder. På det blanke arket de har foran seg kan de teste ut hvordan de kan komponere sitt eget bilde. Slik får de praktisk erfaring med å skape forskjellige uttrykk ved å manipulere elementene i et bilde. Her er det også rom for lek og ”kreativ galskap” og mye overraskende kan oppstå på arket. Elevene utvikler også et eget ”eierskap” til Munchs motiver som de ikke hadde i utgangspunktet. Når lærerne til slutt samler inn elevarbeidene er stoltheten tydelig å lese i mangt et ansikt.

Google Art Project er et godt eksempel på en moderne interaktiv nettutstilling. På Google Art Project/The Munch Museum har folk over hele verden nå tilgang til 53 av Edvard Munchs hovedverk. Les mer om satsningen her. Munch-museet hadde lenge ønsket seg et interaktivt galleri der publikum kunne sette sammen sine egne “utstillinger” av Edvard Munchs kunst. I Google Art er nettopp dette mulig. I tillegg kan man finne verk av andre kunstnere som er spennende å se ved siden av Munch’s bilder.

Edvard Munchs tresnitt “Kyss IV” fra 1902 er et av verkene som er med på å representere Munch-museets samling, og dette vises akkurat nå i utstillingen “Pubertet. Sommerutstillingen 2012″.

Her får du mer informasjon om verket.

Bildene er høyoppløselige, og du kan komme enda nærmere enn i virkeligheten.

Ved å klikke på “Add to Gallery”, kan du legge bildet til i ditt eget galleri.

Her logger du deg på din egen konto for å kunne lage et personlig galleri.

Du velger selv om du vil holde utstillingen din for deg selv eller dele med venner.

Munch-museet understreker at dette er et første steg i samarbeidet, og vi vil veldig gjerne ha ideer og innspill fra publikum til hva vi kan gjøre bedre. Hva mener du?

På Google Norges blogg kan du lese om lanseringen i Paris 3. april i år.

Edvard Munch, "Puberty", 1894 © Munch Museum/Munch-Ellingsen Group/BONO

Munch-museet åpnet nylig utstillingen “Pubertet.Sommerutstillingen 2012″. Her fungerer det nylig konserverte maleriet “Pubertet”, 1894, som et referanseverk som tematisk belyser og belyses av Munchs andre verk. Munch malte flere versjoner av “Pubertet”, så selv om dette maleriet ikke har blitt vist på 10 år, har Nasjonalmuseet et maleri fra samme år som i denne perioden har vært vist for publikum. Munch-museet har også et maleri av “Pubertet” fra 1914-1916. Teknikkene Munch har brukt er imidlertid veldig ulike, og versjonen som her vises er spesielt interessant i så måte.

Edvard Munchs “Pubertet” er verdenskjent – sannsynligvis bedre kjent enn kunstneren bak bildet. Allikevel har det i årenes løp blitt gjort få undersøkelser av maleriets materialer og tilstand. Dette aktualiserte behovet for informasjon om bildet som en fysisk gjenstand slik at det kunne utarbeides en plan for framtidig behandling. En forskningsbasert prosess med undersøkelser og konservering ble derfor iverksatt. Les mer om konserveringen her. Arbeidet foregikk over et år, og inkluderte en analyse av materialene, en studie av problemene tilknyttet maleriet, samt konservering av maleriet. Undersøkelsen av “Pubertet” ble gjennomført med støtte fra EU-finansiert forskning. En rekke spesialister fra innland og utland har bidratt videre i denne prosessen.

Det er karakteristisk for Munchs verk fra denne tiden at han varierer bruk av teknikker, arbeidsprosesser og behandlinger av maleriets overflate. Mange variasjoner kan forekomme i ett og samme verk. Dette er i særlig grad tilfelle med “Pubertet”, 1894. Maleriet skiller seg ut ved eksperimentering i valg av ulike materialer og håndteringen av dem. Munch understreket materialenes karakter gjennom kreativ bruk av motsetninger og ulike effekter, som den behandlede malte overflaten og eksponering av det nakne lerretet. Arbeidsmetoden understreker den materielle karakteren i “Pubertet”.

Arbeidet som nå er gjennomført er også relevant for konserveringen av mange andre malerier i Munch-museets samling, og den nye kunnskapen vi har fått gjennom dette gavner vårt videre arbeid. Det er verdt å merke seg at dette maleriet selv etter behandlingen er skjørt. Munch-museets “Pubertet” 1894 kan man i fremtiden kun oppleve på Munch-museet.

En ny katalog har blitt publisert med artikler skrevet av  Jay A. Clarke, Finn Skårderud, Biljana Topalova-Casadiego og Ingebjørg Ydstie.

Munch og Strindberg var begge nylig kommet til Berlin høsten 1892, da de møtte hverandre på en kneipe i byen, som var blitt møtestedet for skandinavene der. Det var Strindberg selv som “døpte” kneipen “Zum schwarzen Ferkel“, etter en vinsekk som hang over døren og minnet ham om en svart grisunge, skriver Lasse Jacobsen i artikkelen Zum schwarzen Ferkel. Strindberg var en ledende figur i kunstnermiljøet, og en viktig inspirator og diskusjonspartner for Munch. De traff hverandre igjen i Paris i 1896 der de bl.a. samarbeidet om å lage heftet Quickborn.

Strindbergmarkeringen pågår hele 2012, og på Strindbergsmuseet vises akkurat nå utstillingen “Strindberg i Centrum”.