Edvard Munchs “Pubertet” 1894. Studie av teknikk og konservering. Av Biljana Topolova-Casadiego

Edvard Munch, "Puberty", 1894 © Munch Museum/Munch-Ellingsen Group/BONO

Munch-museet åpnet nylig utstillingen “Pubertet.Sommerutstillingen 2012″. Her fungerer det nylig konserverte maleriet “Pubertet”, 1894, som et referanseverk som tematisk belyser og belyses av Munchs andre verk. Munch malte flere versjoner av “Pubertet”, så selv om dette maleriet ikke har blitt vist på 10 år, har Nasjonalmuseet et maleri fra samme år som i denne perioden har vært vist for publikum. Munch-museet har også et maleri av “Pubertet” fra 1914-1916. Teknikkene Munch har brukt er imidlertid veldig ulike, og versjonen som her vises er spesielt interessant i så måte.

Edvard Munchs “Pubertet” er verdenskjent – sannsynligvis bedre kjent enn kunstneren bak bildet. Allikevel har det i årenes løp blitt gjort få undersøkelser av maleriets materialer og tilstand. Dette aktualiserte behovet for informasjon om bildet som en fysisk gjenstand slik at det kunne utarbeides en plan for framtidig behandling. En forskningsbasert prosess med undersøkelser og konservering ble derfor iverksatt. Les mer om konserveringen her. Arbeidet foregikk over et år, og inkluderte en analyse av materialene, en studie av problemene tilknyttet maleriet, samt konservering av maleriet. Undersøkelsen av “Pubertet” ble gjennomført med støtte fra EU-finansiert forskning. En rekke spesialister fra innland og utland har bidratt videre i denne prosessen.

Det er karakteristisk for Munchs verk fra denne tiden at han varierer bruk av teknikker, arbeidsprosesser og behandlinger av maleriets overflate. Mange variasjoner kan forekomme i ett og samme verk. Dette er i særlig grad tilfelle med “Pubertet”, 1894. Maleriet skiller seg ut ved eksperimentering i valg av ulike materialer og håndteringen av dem. Munch understreket materialenes karakter gjennom kreativ bruk av motsetninger og ulike effekter, som den behandlede malte overflaten og eksponering av det nakne lerretet. Arbeidsmetoden understreker den materielle karakteren i “Pubertet”.

Arbeidet som nå er gjennomført er også relevant for konserveringen av mange andre malerier i Munch-museets samling, og den nye kunnskapen vi har fått gjennom dette gavner vårt videre arbeid. Det er verdt å merke seg at dette maleriet selv etter behandlingen er skjørt. Munch-museets “Pubertet” 1894 kan man i fremtiden kun oppleve på Munch-museet.

En ny katalog har blitt publisert med artikler skrevet av  Jay A. Clarke, Finn Skårderud, Biljana Topalova-Casadiego og Ingebjørg Ydstie.